|
| |
Spørsmål og svar
Her finner du spørsmål som vi ofte får, med svar i kort form.
Kommentarer eller ytterligere spørsmål sendes prosjekt@helsebygg-midt.no
Vi svarer så fort og godt vi kan, og sender også skriftelig materiell hvis det ønskes.
Blir sentermodellen for dyr i drift?
All sykehusdrift er ressurskrevende, men vi mener sentermodellen blir den mest driftsøkonomiske hvis mulighetene utnyttes, bygningsmessig og organisatorisk.
Les mer
Det nye sykehuset bygger på sentermodellen. Hva er det?
Med sentermodellen menes en desentralisert bygge- og driftsmåte. På Øya er en svær og uhåndterlig bygningsmasse delt opp kvartalsvis i begripelige størrelser for å gi rasjonell drift og effektiv logistikk - etter pasientens behov.
Les mer
Det nye sykehuset er bygd med enerom. Er det nødvendig?
Retten til privatliv, ro og integritet er ekstra viktig i en sårbar periode med sykdom. Vi har derfor bygd hele det nye sykehuset med enerom, etter sterke ønsker fra pasientenes organisasjoner. I dagens Norge kan dette ikke betraktes som urimelig luksus.
Les mer
Er det riktig at det er akuttmottak i alle sentra?
Nei, dette er myte. Det har alltid bare vært ett sentralt akuttmottak i modellen. I arkitektenes forslag fra 1995 var det til og med et eget bygg. I 1997 ble det flyttet nær helikopterplassen, før akuttmottaket i 2003 ble endelig plassert i en egen akse i nordfløyen i Akutten og Hjerte-lunge-senteret (nærmest Cecilebrua), med helikopterplass på taket. Den nye akuttaksen ble tatt i bruk våren 2010.
Les mer
Fører utbyggingen til mye ubehag for omgivelsene?
Et nytt stort sykehus kan ikke bygges uten at det merkes. Men vi bygger og river så skånsomt som mulig, og stiller strenge krav til entreprenørene for å redusere støv, støy, vibrasjoner og trafikk.
Les mer
Har brukere og ansatte deltatt i planarbeidet?
I høy grad. Byggefase 1 ble planlagt i samarbeid med nærmere tusen bruker- og ansatterepresentanter. I fase 2 har det også vært omfattende medvirkning i en rekke råd og utvalg.
Les mer
Hva er byggefase 2, del 2?
Fase 2-2 på Øya omfatter siste etappe av sykehusutbyggingen. De to største prosjektene er riving av den gamle høyblokka og oppføring av siste sykehussenter: Kunnskapssenteret.
Les mer
Hva er det intgrerte universitetssykehuset?
Dette begrepet betyr at forskning og undervisning forbindes tettest mulig med pasientbehandlingen. NTNUs medisinske fakultet spiller dermed en svært viktig rolle i det nye universitetssykehuset i Trondheim.
Les mer
Hva er K5 og Trimmet bygging?
K5 er navnet på den forpliktende samspillsmodellen sykehusprosjektet ble gjennomført etter i byggefase 2. K5 omfattet alle samarbeidende parter og si8gnaliserte: Kompaniskap - for ærlig, åpent og forpliktende samarbeid Kompetanse - for den kunnskap og erfaring som trengs Kommunikasjon - for dialog, informasjon og involvering Koordinering - for å utføre riktige oppgaver når de skal gjøres Kreativitet - for oppfinnsomme løsninger Hensikten med K5-modellen var å sikre framdrift og kvalitet, kutte kostnader, redusere byggefeil, dempe konfliktnivået og trygge sykehusdriften mens det bygges.
Les mer
Hva har Stortinget bestemt om sykehusutbyggingen?
Stortinget ga våren 2002 klarsignal for byggefase 1 etter eksisterende planer og med en kostnadsramme på rundt 4,7 milliarder kroner (prisnivå des. 2002).
Les mer
Hva omfattes av byggefase 2?
Byggefase 2 omfatter all bygging, riving, rehabilitering og infrastruktur som ikke ble gjennomført i fase 1. Hele fase 2 (og dermed sykehusutbyggingen) er fullført i 2013/2014.
Les mer
Hvor mye koster det nye universitetssykehuset?
Nye St. Olavs Hospital koster om lag 55 000 kroner per kvadratmeter i gjennomsnitt. Denne prisen omfatter også store utstyrsanskaffelser for sykehus og universitet (over 15 prosent av byggekostnadene).Samlede kostander for hele prosjektet er beregnet til 12, 6 milliarder kroner, og Helsebygg vil gjøre opp regnskapet rundt en halv milliard kroner under budsjett.Byggefase 1 ble avsluttet våren 2006. Sluttregningen kom på drøyt 5,1 milliarder kroner, inkludert regionale IKT-kostnader.
Les mer
Hvordan er sengeområdene organisert?
Pasientrommene er organisert i sengetun, med rundt åtte senger i hvert tun. En åpen arbeidsstasjon i midten gjør at pleierne der blir mer tilgjengelige for pasientene.
Les mer
Hvordan kan det det nye sykehuset gi både bedre og billigere tjenester?
Ambisjonen har vært å effektivisere vesentlige deler av sykehusdriften, slik at St. Olavs Hospital kan tilby bedre og flere sykehustjenester til lavere kostnader enn i dag. Stikkord er moderne informasjonsteknologi og økt omstilling.
Les mer
Hvordan organiseres sentrene?
I de enkelte sentrene samles beslektede diagnosegrupper (sykdommer). Her skal fagfolk mer enn tidligere samarbeide om pasientbehandlingen. Sykehuset har i dag 19 klinikker/avdelinger som i nye St. Olavs Hospital blir grupperet i åtte kliniske sentra på Øya - sju somatiske og (forhåpentligvis) ett psykiatrisk. Hvert senter er i hovedak bygd opp slik:
Les mer
Hvorfor bygges sykehuset på Øya?
St. Olavs Hospital er og skal være en del av et levende bymiljø, slik sykehuset har vært påØya i over hundre år. En stor offentlig institusjon krever også god tilgjengelighet med godt utbygd kollektivtrafikk.
Les mer
Hvorfor kunne ikke det gamle sykehuset pusses opp?
Fordi den gamle bygningsmassen var nedslitt, upraktisk, unødvendig dyrt i drift og lite pasientvennlig. Rehabilitering er dessuten kostbart og ville gitt svak fleksibilitet i forhold til dagens og framtidas driftskrav - blant annet med altfor lav takhøyde i høyblokka. Alle politiske organer opp til Stortinget mente derfor at det var behov for et nytt hovedsykehus i Midt-Norge. Hvis det nye universitetssykehuset drives etter forutsetningene, vil det gi lavere driftsutgifter enn i dag, med bedre behandlingsaktivitet og kvalitetsforbedring. Dette betyr at pasientenes behov vil bli langt bedre ivaretatt i nye St. Olavs Hospital enn i det gamle.
Les mer
Hvorfor må så mye av dagens sykehus rives?
Fordi bygningene ikke holder kvalitetsmessig mål, eller ikke lar seg innpasse i de nye planene. Moderne sykehus krever blant annet en indre takhøyde som den gamle høyblokka ikke hadde. Den er ferdig revet i første del av 2011.
Les mer
Hvorfor psykiatrisenter?
Et fullverdig universitetssykehuset trenger et psykiatrisenter, men så langt er dette bygget ikke finansiert på Øya. Planene for Psykiatrisenteret (akutt- og eldrepsykiatri) er lagt i samsvar med utviklingsplanen for Psykisk helsevern som ble godkjent av Helse- og sosialdepartementet i september 2001. I handlingsprogrammet for opptrapping av Psykisk helsevern i Helse Midt-Norge (okt. 2003) sies det at psykiatrisenteret på Øya er et viktig strukturelt tiltak for å bidra til en nærmere samhandling mellom somatikk og psykiatri. Styret i Helse Midt-Norge har fattet prinsippvedtak om gjennomføring av utbyggingen på Øya. De faglige argumentene for et psykiatrisenter ble ytterligere styrket gjennom fusjonen mellom Psykisk helsevern og St. Olavs Hospital.
Les mer
Hvorfor brukes det penger på utsmykking?
Sykehuspasienter bør møtes med omtanke også i de fysiske omgivelsene. God kunst fremmer helse og velvære. Derfor brukes en mindre del av byggekostnadene til utsmykking og kunst. Den inngår i stor grad i selve bygningsmiljøet, i vegger, trapper, heisrom osv. Dette kalles integrert kunst.
Les mer
Når er hele sykehuset bygd ferdig?
Etter planen er siste senter (Kunnskapssenteret) sluttført høsten 2013. Mesteparten av byggefase 2 ble imidlertid ferdigbygd i løpet av 2009 og 2010. Høyblokka rives fra forsommeren 2010, og dette arbeidet varer til april 2011. I 2006 ble nesten halvparten av universitetssykehuset i bruk, det vil si byggefase 1.
Les mer
|
