|
| |
Spørsmål og svar
Her finner du spørsmål som vi ofte får, med svar i kort form.
Kommentarer eller ytterligere spørsmål sendes prosjekt@helsebygg-midt.no
Vi svarer så fort og godt vi kan, og sender også skriftelig materiell hvis det ønskes.
Blir det færre senger i det nye sykehuset enn i dagens?
Statens krav om å redusere kostnadene med ti prosent i byggefase 2, gir noe færre vanlige sykehussenger enn planlagt. Samtidig skjer det store endringer i sykehusdriften, og mye av framtidas behandling vil foregå annerledes enn i dag.
Les mer
Blir sentermodellen for dyr i drift?
All sykehusdrift er ressurskrevende, men vi mener sentermodellen blir den mest driftsøkonomiske hvis mulighetene utnyttes, bygningsmessig og organisatorisk.
Les mer
Deltar brukere og ansatte i planarbeidet for det nye sykehuset?
I høy grad. Byggefase 1 er planlagt i samarbeid med nærmere tusen bruker- og ansatterepresentanter. I fase 2 er det også omfattende medvirkning i en rekke råd og utvalg.
Les mer
Det nye sykehuset bygges med enerom. Er det nødvendig?
Retten til privatliv, ro og integritet er ekstra viktig i en sårbar periode med sykdom. Vi bygger derfor hele det nye sykehuset bygges med enerom, etter sterkt ønske fra pasientenes organisasjoner. I dagens Norge kan dette ikke betraktes som urimelig luksus.
Les mer
Det snakkes mye om sentermodellen. Hva er det?
Med sentermodellen menes en desentralisert bygge- og driftsmåte. På Øya blir en svær og uhåndterlig bygningsmasse delt opp kvartalsvis i begripelige størrelser for å gi rasjonell drift og effektiv logistikk - etter pasientens behov.
Les mer
Er det riktig at det blir akuttmottak i alle sentra?
Nei, dette er myte. Det har alltid bare vært ett sentralt akuttmottak i modellen. I arkitektenes forslag fra 1995 var det til og med et eget bygg. I 1997 ble det flyttet nær helikopterplassen, før akuttmottaket i 2003 ble endelig plassert i en egen "akse" i nordfløyen i Akutten og Hjerte-lunge-senteret (nærmest Cecilebrua), med helikopterplass på taket.
Les mer
Er utbyggingen skyld i underskudd ved St. Olavs Hospital?
Det er vanskelig å hevde. St. Olavs Hospital gikk med store underskudd (424 mill. i 2005 og 327 mill. i 2004) før noen av de nye sentrene var tatt i bruk.*
Les mer
Fører utbyggingen til mye ubehag for omgivelsene?
Et nytt stort sykehus kan ikke bygges uten at det merkes. Men vi bygger så skånsomt som mulig, og stiller strenge krav til entreprenørene for å redusere støv, støy, vibrasjoner og trafikk.
Les mer
Hva er det intgrerte universitetssykehuset?
Dette begrepet betyr at forskning og undervisning forbindes tettest mulig med pasientbehandlingen. NTNUs medisinske fakultet spiller dermed en svært viktig rolle i det nye universitetssykehuset i Trondheim.
Les mer
Hva er K5 og trimmet bygging?
K5 er navnet på den forpliktende samspillsmodellen sykehusprosjektet gjennomføres etter i byggefase 2. K5 omfatter alle samarbeidende parter og legger opp til: Kompaniskap - for ærlig, åpent og forpliktende samarbeid Kompetanse - for den kunnskap og erfaring som trengs Kommunikasjon - for dialog, informasjon og involvering Koordinering - for å utføre riktige oppgaver når de skal gjøres Kreativitet - for oppfinnsomme løsninger Med K5-modellen skal samarbeidspartene sikre framdrift og kvalitet, kutte kostnader, redusere byggefeil, dempe konfliktnivået og trygge sykehusdriften mens det bygges. En sentral del av K5 er Trimmet bygging (TB). Dette er betegnelsen på den praktiske byggemetoden som fra nyåret 2007 er benyttet med suksess for å optimalisere produksjonen for alle parter i sykehusprosjektet.
Les mer
Hva omfattes av byggefase 2?
Byggefase 2 omfatter all bygging, riving, rehabilitering og infrastruktur som ikke ble gjennomført i fase 1 - det vil si "restern av sykehuset". Den kvartalsvise senterutbyggingen er ført videre i byggefase 2, og tre store pasientsentra fullføres i 2009:
Les mer
Hvor mye koster det nye universitetssykehuset?
Nye St. Olavs Hospital koster om lag 55 000 kroner per kvadratmeter i gjennomsnitt. Denne prisen omfatter også store utstyrsanskaffelser for sykehus og universitet (over 15 prosent av byggekostnadene). Samlede kostander for hele prosjektet er beregnet til 12, 6 milliarder kroner, og Helsebygg tar sikte på å gjøre opp regnskapet minst en halv milliard kroner under budsjett.Byggefase 1 ble avsluttet våren 2006. Sluttregningen kom på drøyt 5,1 milliarder kroner, inkludert regionale IKT-kostnader.
Les mer
Hvordan kan det det nye sykehuset gi både bedre og billigere tjenester?
Ambisjonen er å effektivisere vesentlige deler av sykehusdriften, slik at St. Olavs Hospital kan tilby bedre og flere sykehustjenester til lavere kostnader enn i dag. Stikkord er moderne informasjonsteknologi og økt omstilling.
Les mer
Hvordan organiseres sengeområdene?
Pasientrommene organiseres i såkalte sengetun, med rundt åtte senger i hvert tun. En åpen arbeidsstasjon i midten gjør at pleierne der blir mer tilgjengelige for pasientene.
Les mer
Hvordan organiseres sentrene?
I de enkelte sentrene samles beslektede diagnosegrupper (sykdommer). Her skal fagfolk mer enn tidligere samarbeide om pasientbehandlingen. Sykehuset har i dag 19 klinikker/avdelinger som i nye St. Olavs Hospital blir grupperet i åtte kliniske sentra på Øya - sju somatiske og (forhåpentligvis) ett psykiatrisk. Hvert senter er i hovedak bygd opp slik:
Les mer
Hvorfor bygges sykehuset på Øya?
St. Olavs Hospital er og skal være en del av et levende bymiljø. En stor offentlig institusjon krever også god tilgjengelighet med godt utbygd kollektivtrafikk.
Les mer
Hvorfor kunne ikke det gamle sykehuset pusses opp?
Fordi den gamle bygningsmassen er nedslitt, upraktisk, unødvendig dyrt i drift og lite pasientvennlig. Rehabilitering er dessuten kostbart og ville gitt svak fleksibilitet i forhold til dagens og framtidas driftskrav - blant annet med altfor lav takhøyde i høyblokka. Alle politiske organer opp til Stortinget mente derfor at det var behov for et nytt hovedsykehus i Midt-Norge. Hvis det nye universitetssykehuset drives etter forutsetningene, vil det gi lavere driftsutgifter enn i dag, med bedre behandlingsaktivitet og kvalitetsforbedring. Dette betyr at pasientenes behov vil bli langt bedre ivaretatt i nye St. Olavs Hospital enn i det gamle.
Les mer
Hvorfor må så mye av dagens sykehus rives?
Fordi bygningene ikke holder kvalitetsmessig mål, eller ikke lar seg innpasse i de nye planene. Moderne sykehus krever blant annet en indre takhøyde som dagens høyblokk ikke har.
Les mer
Hvorfor psykiatrisenter?
Et fullverdig universitetssykehuset trenger et psykiatrisenter, men så langt er dette bygget ikke finansiert på Øya. Det kan tidligst oppføres fra 2010 med to års byggetid.
Les mer
Hvorfor brukes det penger på utsmykking?
Sykehuspasienter bør møtes med omtanke også i de fysiske omgivelsene. God kunst fremmer helse og velvære. Derfor brukes en mindre del av byggekostnadene til utsmykking og kunst. Den inngår i stor grad i selve bygningsmiljøet, i vegger, trapper, heisrom osv. Dette kalles integrert kunst.
Les mer
Ingen ansatte ved St. Olavs Hospital liker sykehusprosjektet?
Dette stemmer ikke med svarene majoriteten av ansatte gir i meningsmålinger. Men det er uansett normalt at store omstillinger møter skepsis.
Les mer
Når er hele sykehuset bygd ferdig?
Etter planen er siste senter (Kunnskapssenteret) sluttført sommeren 2013. Mesteparten av byggefase 2 er imidlertid ferdigbygd i løpet av 2009. Høyblokka rives fra sommeren 2010, og dette arbeidet varer ett år. I 2006 ble nesten halvparten av universitetssykehuset i bruk, det vil si byggefase 1.
Les mer
|
