- En liten, men høyt elsket fotballbane i Trondheim er blitt arena for en større kamp enn dimensjonene, om ikke navnet, skulle tilsi. Med all respekt for de som kjemper for friarealer i byen, må andre perspektiver også fram i lyset, skriver instituttstyrer ved Psykiatrisk institutt, Olav M. Linaker, i det kommende nummer av RiT-avisa Pulsen.

Sterke krefter har ønsket at hele psykiatriutbyggingen skulle skje på Lade. Derved ville også behovet for å ta i bruk finalebanetomta reduseres.

Om man velger å reise psykiatribygget på Øya etter de opprinnelige planer, blir det for lite. Det vil gå ut over servicen til gamle, psykogeriatrien, som da må plasseres helt eller delvis på Lade.

Arbeidet i psykogeriatrien er faglig utfordrende, og krever bidrag fra en rekke somatiske tjenester og spesialiteter ved siden av høykompetent psykiatrisk service. Slikt er ikke tilgjengelig på Lade.

De eldre vil ikke få nødvendig service der. De må fraktes i skytteltrafikk mellom Lade og Øya med forutsigelige konsekvenser for et plaget sinn og uforutsigelige følger for en syk kropp. Dette er ikke faglig forsvarlig! En større tomt, noe som synes å forutsette bruk av finalebanetomta, vil gi nok plass på Øya.

Akuttpsykiatrien som også er tenkt lagt på Øya kan heller ikke legges på Lade. Den skal ta i mot personer med psykiatriske problemer som trenger øyeblikkelig hjelp.

Blant disse problemstillinger finnes en lang rekke, noen ganger livstruende, somatiske sykdommer. For å kunne stille rett diagnose og gi rett behandling trengs tilgang til moderne medisinsk teknologi, laboratorieservice og somatiske spesialister.

Også de klassiske psykiatriske lidelser har vist seg å ha viktige somatiske komponenter, delvis i selve sykdommen, delvis i den nødvendige kontroll under behandling. Utviklingen vil om få år gjøre det medisinsk uforsvarlig å drive akuttpsykiatri uten rask og enkel tilgang til et spesialisert medisinsk støtteapparat, som det som finnes ved RiT/ RiT 2000.

I tillegg til det medisinsk uforsvarlige er det en rekke andre ulemper ved å plassere disse delene av den psykiatriske universitetsklinikken utenfor den somatiske universitetsklinikken:

Staten vil neppe godta det, slik den tidligere har signalisert.

De øvrige regionale fylker godtar neppe et prosjekt basert på utdatert, 150 år gammelt tankegods som de selv har forkastet for tiår siden.
Universitetets medisinske fakultet bør ikke godta at framtidas leger fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet undervises i et museum.


Behovet for samarbeid med de somatiske spesialiteter går begge veier. Folk med somatiske sykdommer eller skader har høy risiko for psykiske tilleggsplager som de må ha adekvat hjelp med. At de skulle måtte stille seg i ny kø for å vente på psykiatrisk service, bryter med grunntanken i RiT 2000, og med sunn fornuft.

Kunnskap om at mange mennesker har tett sammenvevde problemer av biologisk, psykisk og sosial natur, gjør at mer samarbeid mellom psykiatri og somatikk om pasientbehandling og forskning er nødvendig for at vi skal kunne forstå pasientenes problemer bedre.

Og til slutt: Ingen andre gjør slikt. Fordi det ikke er særlig lurt!

Mange andre deler av psykiatrien kan fungere uten tett samarbeid med somatisk medisin. Der er det mer å tjene på samarbeid med kommunenes helse- og sosialtjenester, med skole, attføringsapparat og arbeidsliv.

Men akuttpsykiatrien og psykogeriatrien ved den psykiatriske universitetsklinikken må ligge ved RiT 2000. Om denne delen av psykiatrien skal på banen, må det skje på Øya, skriver Olav M. Linaker,
overlege, STPS og instituttstyrer, Psykiatrisk institutt, NTNU.