- Utrolig flaks og utrolig god hjelp, er Jan-Arilds forklaring på hvordan han overlevde arbeidulykken med alvorlige hodeskader og to uker i koma.

I dag er eneste synlige mén et lite hakk i venstre fortann - og en langt slankere kropp!
Den førti år gamle montøren og sveiseren har greid seg bedre enn noen kunne tro siden "alt gikk i svart" på RiT-brua 21. juli, rundt klokka 12.

JEKKEN LØSNET
- Sammen med arbeidskamerater fra Fosdalen Industrier skulle jeg rette opp skjevheter i det nye bruspennet. Til slikt bruker vi kraftige oljejekker som løfter femti tonn. Denne gang var to jekker montert parallellt ved brupilaren på RiT-sida. En oppstrøms og en nedstrøms, som vi sier.

- Fra stillaset under var det jobben min å sjekke at begge satt som de skulle, og jeg fant ikke noe unormalt. Men plutselig løsnet den ene jekken, og en eller annen gjenstand traff meg med voldsom kraft i venstre tinning, sier Lorvik til RiT-avisa Pulsen.

Malmbyggen sank bevisstløs sammen i stillaset over elva. Derfra ble han løftet på land med byggekran og fraktet til Intensivavdelingen. De første dagene ble tilstanden betegnet som kritisk livstruende, seinere kritisk stabil.

"VÅKNET" I NAMSOS
Fra oppholdet på Regionsykehuset husker Jan-Arild ingenting. Men tre uker etter ulykken "våknet" han på Namdal sykehus, nevrologisk avdeling i 4. etasje.

- Det var en intens og god følelse for familien da vi fikk tegn på at han kjente oss igjen, og forstod at han var der, forteller Jan-Arilds kone, Audhild. Hun og ekteparets tolv år gamle datter, Ane, hadde da gjennomgått forferdelige dager med fortvilelse, frykt og nagende spørsmål: Ville Jan Arild klare seg? Og i så fall, hva ville utfallet bli? Hvilket liv var i vente? Alt svingte mellom redsel og håp.

TAKKER GODE HJELPERE
Audhild arbeider selv i helsevesenet, og erfaringene derfra har hjulpet henne mye, både under sykehusperioden og siden. På både godt og vondt skjønte hun nok situasjonen bedre enn pårørende uten helsefaglig bakgrunn.

- Møtet med Intensivavdelingen var postivt til tross for tragiske omstendigheter. Der kjente vi en profesjonell omsorg, forståelse, åpenhet og trygghet. Vi fikk nødvendig informasjon og følte oss velkomne hele tida. Det var viktig for oss å være i nærheten av Jan-Arild når vi ønsket det, sier Audhild. Via Pulsen takker hun og datteren alle gode hjelpere, både ved RiT og Namdal sykehus.

KKRITISK TIL TRANSPORT
Men Audhild Lorvik framfører også viss konstruktiv kritikk av overføringen fra Trondheim til Namsos. Den turen kunne ha tatt én time med helikopter, men tok hele seks timer! På grunn av tåke måtte nemlig ambulanseflyet returnere fra Namsos til Værnes.

Derfra måtte Jan-Arild fraktes med bil fra til Namsos. Dette ble en ubehagelig tur for en hardt hodesakadd pasient, med både lungebetennelse og abstinenser. Turen burde vært planlagt annerledes, mener Audhild. Det beste ville vært helikopter fra sykehus til sykehus,

DAGBOK-TERAPI
For Audhild var det god terapi å skrive dagbok. Etter hver eneste dag på sykehuset noterte hun smått og stort - i dag uvirkelig lesning for mannen som lå i koma.

Men bare tre måneder etter ulykken er livet blitt forbausende normalt hos Lorvikfamilien. Jan-Arild er riktignok fortsatt sykemeldt og trenger fysikalsk styrketrening. Han blir også fort sliten og behøver mye hvile. Men ellers fungerer alle sanser som de skal. Ingen søvnproblemer, ingen medisiner. Og snart tar han opp hobbyen som aktiv Røde Kors-mann.

MIRAKEL-HISTORIE?
Tja, en nøktern Malmbygg bruker nødig så store ord. Jan-Arild snakker heller om flaks og hjelp. For det første: Han kan ikke ha blitt truffet direkte av den svære, løpske jekken, da ville han ikke greid seg. Sannsynligvis var prosjektilet som rammet ham en bit av stålplate, men dette er ikke klarlagt.

For det andre: Han falt ikke i den strømfarlige elva. Og for det tredje: Ulykken skjedde kloss ved en av landets beste intensivavdelinger. Den medisinske hjelpen var på plass raskt og effektiv, og siden ble han fulgt opp av den beste ekspertisen som finnes i Trondheim og Namsos.

PÅ RIT-BRUA IGJEN
- RiT-oppholdet ligger altså i mørke, men når formen blir enda bedre, skal jeg reise rundt og hilse på så mange jeg rekker, lover Jan-Arild. Etterhvert skal han også ta turen over Nidelva, fra Byåsen til Øya.

Ulykken på nybrua tok nesten livet av ham, men åpnet samtidig opp for viktig forståelse. Aldri har Jan-Arild klarere sett betydningen av familie, venner, samhold og hverdagsglede.

- Jeg har nok forandret meg. Ingen kan vel gå gjennom noe slikt uten å se annerledes på livet. Selv elgjakta kom i annen rekke denne høsten, sier Jan-Arild Lorvik til Pulsen.


MEDISINSK SAMSPILL
- Det heldige utfallet av denne ulykken viser hvor avgjørende samspillet er mellom utrykningsenhet og sykehus, sier seksjonsoverlege Anton Hole ved RiTs Intensivavdeling.

I Lorviks tilfelle var det ikke så mye effektiv tid å vinne på at ulykken skjedde rett ved sykehuset. En komplisert redningsaksjon måtte til uansett for å hindre fall i elva. Lorvik ble lagt i stropper og buksert på land ved hjelp av anleggskran, og det tok omtrent en time før han kunne tas under behandling.

- Skaden var svært alvorlig. Ikke bare var det brudd på hodeskallen, men også hevelser i hjernevevet, forteller Hole. I slike tilfelle må pasienten holdes i narkose mens livsviktige funksjoner nøye overvåkes.

Uttrykket koma er medisinsk upresist. Fagfolkene opererer heller med grader av bevisstløshet på en skala fra 3 til 15.
- Lorviks tilstand lå midt på skalaen, og vi hadde en viss kontakt med ham underveis. Men det kan ikke pasienten huske, sier Anton Hole som gleder seg stort over at ulykkesmannen på RiT-brua har greid seg så bra.


RAPPORT I VENTE
Ulykken på RiT-brua er fortsatt under etterforsking av politiet. Rapporten fra Arbeidstilsynet vil derfor ikke foreligge før seinere i år.

Mange teorier er lansert om hvorfor jekken på brua og løsnet og hva slags gjenstand som traff Lorvik i hodet: betong, stål, eller deler av jekken. Men det er altså for tidlig å trekke konklusjoner.
Jan Arild Lorvik sier til Pulsen at han fulgte alle prosedyrer og var iført hjelm og reglementert verneutstyr.



(