Faxvaag har de to siste åra ledet IT-strategigruppa i RIT 2000, som har utarbeidet en overordnet plan for de elektroniske informasjonssystemene i det nye sykehuset. Med handlingsplanen vel i havn legges gruppa nå ned. Men Faxvaag lar seg på ingen måte nedlegge som forkjemper for det han kaller informasjonssykehuset.

OM IT-GEVINSTEN
- Jeg koketterer med at jeg er villig til å dø for IT-handlingsplanen. Med den spøken vil jeg få fram hvor viktig teknologien er som verktøy for endringer. Uten egnede informasjons-systemer vil vi ganske enkelt ikke nå målet om et godt, nytt sykehus. Det må alle som ønsker RiT-utvikling forstå. Ikke minst bør sykehusledelsen skjønne at IT er et anliggende for både ledelsen og sykehuset.

- Hvilke gevinster ligger i denne teknologien?

- Hvis vi effektiviserer informasjonsflyten, kommer både de økonomiske og faglige gevinstene. Jeg vil ikke drive tall-lek, men er sikker på at den mye omtalte hundre millioners-innsparingen kan bli småpenger i denne sammenhengen.

En konkret mål er for eksempel at vi i nye RiT ikke skal behøve å bevege oss mer enn fem meter, eller bruke mer enn 20 sekunder, for å få tilgang til den informasjonen vi leter etter. Det skal ikke være nødvendig å fly mellom sentrene for å levere rekvisisjoner og lete etter røntgenbilder. På revmatologisk avdeling bruker vi omlag et årsverk på denslags. Dersom vi klarer å effektivisere informasjonsflyten, blir det penger av det, rett og slett.

OM SENTER-SKEPSISEN
- Du deler ikke flere legekollegers skepsis mot
sentermodellen?

-Jeg er overbevist om at sykehusorganiseringen må gjennom fundamentale endringer. Det desentraliserte sykehuset på Øya er derfor et et spennende og dristig forsøk på å lage et rammerverk for høyst nødvendige forandringer. Og den viktigste drivkraften for endring er altså teknologi.

Ta røntgenavdelingen. Den har i praksis levd med en senterstruktur i årtier, og røntgenlaboratorier er spredt over hele RiT og St. Elisabeth. Men de metodene som før var forbeholdt radiologer, er nå er på full fart inn i de enkelte kliniske spesialiteter. Det ser vi særlig i kardiologien og endoskop-kirurgien.

Dessuten er det nå mulig å full-digitalisere røntgenavdelingene. For første gang i røntgenhistorien trenger ikke radiologene å befinne seg der bildene produseres for å vurdere bildene. Ved Regionsykehuset i Tromsø, som har hatt PACS lenge, har noen av røntgenlegene begynt å se på bildene hjemmefra, eller fra hytta når de har vakt.

Hvis jeg var røntgenlege i teknologihovedstaden Trondheim, ville jeg ha sett på den nye teknologien som en fenomenal anledning til å videreutvikle faget - og ikke som et problem.

OM PASIENTFLOSKLER
- Er teknologien undervurdert av RIT 2000?

- Ikke generelt. Men jeg synes noe av det som er kommet fra prosjektorganisasjonen, er preget av en litt naiv forestilling om sykehuset som rendyrket humanistisk arena.

Vi kommer ikke bort fra at navet i et universitetssykehus er det høyteknologiske ekspertsamfunn. Eksepertene skal naturligvis ikke bestemme hvordan sykehuset som helhet bør se ut.

Men nye RiT blir ute av stand til å produsere gode nok tjenester hvis ikke ekspertene får arbeidsvilkår der de kan utøve ekspertisen best mulig. Her ligger en av hovedutfordringene til RIT 2000. Og igjen tror jeg IT kan gi oss løsningen.

- Du vil vekk fra det du kaller floskler om pasientfokus?

- Noe av problemet med RIT 2000-debatten er at sykehuseier og de som vil ha endring, ikke har utrykt tydelig nok hvilke deler av det gamle sykehuset som er uønsket i det nye.

På dette området har flosklene hatt gode vekstkår, og kontrasten til virkeligheten har vært skarp. Det er liksom ikke "universitetssykehuset med pasienten i fokus" som avspeiles blant korridorpasientene på medisinsk avdeling en søndag kveld.

Men det trenger ikke å være noen motsetning mellom moderne medisinsk teknologi og en sykehustjenester som ivaretar pasientens behov på en best mulig måte.

- Hvordan bør det tenkes i forhold til pasientene?

- Jeg mener faktisk at vi bør slutte å bruke uttrykket pasientfokusering. Det er alt for upresist. Helseminister Tore Tønne har sagt at sykehusene skal levere tjenester av høy kvalitet, og at brukerne skal oppleve at tjenestene har denne kvaliteten. Det kaller jeg å være konkret.

OM SYKEHUSETS PRODUKT
- Sykehusproduksjonen må synliggjøres bedre, sier du. Hva betyr det?

- Vi må kommunisere tydeligere hva som er sykehusets produkt. Deretter må systemene lages slik at de kan brukes til å vise produksjonen. Teknologisk er dette ingen uoverkommelig oppgave.

I dag preges dialogen mellom administrasjonen og avdelingene av at de viktigste resultatene ikke er synlige. Ved økonomiske innstramminger tvinges ofte avdelingene til å skyve pasientene mellom seg og administrasjonen. Handlingsplanen for IT i RIT 2000 er også en plan for hvordan vi får fram resultatene i større grad enn i dag. Jeg er overbevist om at det vil skape en helt annen kultur innad i fagmiljøene, og mellom fagmiljø og sykehuseier.

- Men et universitetssykehus produserer også kompetansebygging og forskning. Hvordan måles dette?

- Det er ikke spesielt vanskelig å måle hva vi produserer av forskning og utdanning. Men verdien av kompetansen, er vanskelig å anslå. Likevel er jeg overbevist om at den intellektuelle kapitalen bør inn i et kunnskapsregnskap.

OM INTELLEKTUELL KAPITAL
- Bør sykehuset kreve erstatning når det mister intellektuell kapital?

- Ja, hvorfor kan ikke sykehuset belønnes for å lære opp høyt kvalifiserte folk? Kanskje kunne vi, som Rosenborg, begynne å ta overgangssummer når spesialister forlater sykehuset til fordel for andre institusjoner.

I dag driver Regionsykehuset en omfattende produkt- og kompetanseutvikling som ikke gjenspeiles på inntektssiden i regnskapet. Dette kan ikke være riktig og viser nok en gang behovet for informasjonsteknologi.

- Hvem bør eie nye RiT? Staten eller fylkeskommunen?

- Som leder av IT-strategigruppa har jeg ingen meninger om det spørsmålet. Men som RiT-ansatt mener jeg at det bør gjøres noe radikalt med eierformen. For eksempel kunne sykehuseieren etablere et eget eiendomsselskap som sto for oppføring av bygningene, og for drift/utleie av areal til de enkelte avdelingene. Jeg er overbevist om at et slikt system, prinsippet om intern fakturering av areal, ville ha bragt arealdebatten over i et helt annet og fruktbart spor, sier Arild Faxvaag til RiT-avisa Pulsen.