I snart fire år har det store sykehusprosjektet i Trondheim gått i bresjen for å få norske bedrifter til å dekke regionsykehusene behov for nye produkter og tjenester.

I alt er det i gang rundt femti tiltak til en verdi av over 150 millioner kroner, mange av dem støttet av Statens nærings- og distriktutviklingsfond. RIT 2000 har satt av atten millioner kroner til næringsutvikling med sykehuset i Trondheim som kunde.

FORNØYDE BEDRIFTER
I følge forskerne som har gransket NÆRUS (næringsutvikling i sykehussektoren), har prosjektet vært veldrevet og lyktes godt med å kople sammen næringsliv og sykehus. Bedriftene er fornøyd og har særlig hatt utbytte av det det såkalte kompetansenettverket.

Over tretti prosent av de enkelte prosjektene har ført til salg, mens over sytti prosent ventes å gi lønnsomhet i framtida.
- Kontakt og samarbeid gjennom NÆRUS legger et godt grunnlag for framtidig innovasjon i sykehussektoren, heter det i rapporten fra Nord-Trøndelagsforskning.


De administrative kostnadene vurderes som relativt lave i forhold til sammenliknbare opplegg. Dessuten ser det ut til at tiltakene i NÆRUS har potensial til å skape verdier som klart overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene.

FORTSATT RIT 2000?
Det RIT 2000-ledede næringsutviklingsprosjektet blant norske regionsykehus har etter forskernes mening satt søkelys på de viktigste faktorene som fremmer næringsvekst i sykehussektoren.

Likevel kan NÆRUS selvsagt forbedres, særlig når det gjelder informasjon om næringslivets kompetanse og sykehusenes behov. Det kan også ha blitt for mange enkeltprosjekt for en liten administrasjon, skriver forskerne Roald Sand og Marianne Hedlund i sin rapport.

De to tar ikke direkte stilling til hvordan NÆRUS bør organiseres videre. Det har vært ulike meninger om slik næringsutvikling fortsatt bør drives av RIT 2000, eller om SINTEF Unimeds skal ta over driften (gjennom sitt Innomed-prosjekt).
Men styringsgruppa for næringsprosjektet har altså gått inn for å forlenge driften med ett år.

SMÅBEDRIFTER LØFTET OPP
- Hva har NÆRUS betydd for norske bedrifters muligheter i sykehussektoren?

- Særlig for småbedriftene har prosjektet hatt stor betydning, sier Rolf Sand. - Det har løftet dem opp og inn i et tungt og stadig viktigere sykehusmarked. De store selskapene har det som trengs av kontakter og salgssapparat, mens småbedriftene målrettet må tas vare på for å få innpass i sykehusene. Ofte lykkes de best når de samhandler og kopler sine ulike produkter sammen i "salgspakker". Tradisjonelt har det vært lite samarbeid og store kulturforskjeller mellom aktørene på dette markedet. Her har NÆRUS fått til et nytt samarbeidsklima og mye aktivitet, framholder Sand.

- Hadde det ikke vært enklere å kjappere kjøpe inn det som trengs fra utlandet?

- Norge må være mer enn råvareleverandør. Vi trenger framtidsrettet kompetanse- og industriutvikling. I sykehusene er det et stadig stigende behov for nye produkter og løsninger. Derfor er det riktig å satse slik NÆRUS har gjort, mener Sand.

KLART UTFORDRINGEN
RIT 2000s prosjektleder for næringsutvikling, Brita Steig, er naturligvis tilfreds med evalueringen fra Nord-Trøndelagsforskning.
- Den forteller at RIT 2000 har klart utfordringen og at NÆRUS hører hjemme i det det store sykehusprosjektet i Trondheim, sier Steig.

Forskerrapporten - med Sør-Trøndelag fylkeskommune som oppdragsgiver - trekker ikke fram enkeltprodukter, men her er et knippe:

- Norsk medisinsk diktering (se under)
- Infrarød styring av inneklima
- Elektrostimulering mot urinlekkasje
- Gjenbruk av betong
- Datastyring av bl.a. journalinformasjon (IMATIS
for medisin)

MEDISINSK DIKTERING:
Norsk medisinsk diktering ser ut til å bli et av de mest vellykkede enkeltproduktene i NÆRUS.
Firmaet Nordisk Språkteknologi på Voss utvikler teknologi som gjør det mulig å skrive ut journaler og epikriser samtidig som legen dikterer. Dette vil bedre pasientsikkerheten fordi dokumentene blir nøyaktigere og raskere tilgjengelig enn i dag. Pasienten slipper også å gjenta sin historie til stadighet. Og ikke minst innebærer den nye dikteringsteknikken betydelige økonomiske besparelser for sykehusene. For RiTs del koster skrivetjenesten 60 millioner kroner i året. Norsk medisinsk diktering skal være på plass innen to år og har et budsjett på nær 23 millioner kroner.