Fylkestinget går inn for at 98 senger etableres i nybygg. De øvrige lokaliseres i Revmatismehuset og/eller Mauritz Hansens gate 4 og Klostergata 56.
I vedtaket fra fylkestinget heter det at fylkeskommunen finansierer 81 senger utenfor RIT 2000-prosjektet under forutsetning av at tiltaket er selvfinansierende. Fylkestinget gir også sin tilslutning til at det forhandles med Trondhjem Sanitetsforening om leie eller kjøp av Revmatismehuset (O.Kyrres gate 6).

EKSTERN DRIFT?
Med 31 mot 22 stemmer gikk flertallet i fylkestinget inn for SVs forslag om å "vurdere ekstern drift", og gi fylkesutvalget fullmakt til å inngå avtale. Et forslag fra Høyre
(og fylkesutvalget) om å sette hotelldriften ut på anbud ble nedstemt.
- Nå får vi en reell vurdering av driftsformen. Det er jeg tilfreds med, sier Kommuneforbundets hovedstillitsvalgte i fylkeskommunen, Gunnar Husby. Kommuneforbundet har lenge kjempet for at RiT, og ikke private, skal drive Pasienthotellet.
- Pasienthotell gir gode muligheter for å tjene penger. Hvorfor skal vi la private skumme fløten når overskuddet kan føres tilbake til sykehusdriften? spør Husby.
Medisinsk sjef i RIT 2000, Jan Eirik Thoresen, sier at det haster med en avklaring i hotellsaken slik at driftsoperatatør kan velges til høsten. Thoresen har ingen innvendinger mot at driften settes ut på anbud, men anser det ikke som noen nødvendig forutsetning.

EUREST VIL TIL RiT
Haukeland og Ullevål sykehus har privat drift av sine hoteller. Begge steder falt valget falt på forpleiningsfirmaet Eurest som tilhører den multinasjonale cateringgiganten Compass Group.
- Trondheim er også uhyre interessant for oss. Pasienthotell er et satingsområde, og vi forbedrer stadig driften, sier prosjektkoordinator i Eurest, Malin Skålholt.
- Det samme gjelder overskuddet?
- Selvsagt er det lønnsomhet i pasienthotell, men det er slett ikke den melkekua mange tror, selv om gjennomsnittsbelegget ligger tjue prosent høyere enn vanlig hotell. Driften er mer arbeidskrevende, og service må være tilgjengelig døgnet rundt, sier Skåholt, som minner om at driftsoperatør - uansett hvem - må inn i RiT-planleggingen så tidlig som mulig.

---------------------------------------------------

NÅR PASIENTEN BLIR GJEST

- Knallsuksess, sies det fra Hukeland.
- Forbilledlig, lyder det fra Ullevål.
Pasienthotell får beste egenattest der det er tatt i bruk. Nye RiT booker inn sin første pasient i 2003.

- Vi setter oss i i vår Café, med C og apostrof, sier Berit Karin Helland. Hun er prosjektleder og bergensk-glødende hotellentusiast. Her behøves ingen tunge overtalelser for å vise oss rundt i Haukelands knappe to år gamle stolthet.
- Ser du flygelet ved det store Weidemannbildet? Der har vi konserter hver tirsdag. Da sitter gjestene i komfertable stoler, og nyter musikken til et glass vin. Det gjelder både pasientgjester og pårørendegjester.
- Både hva da?
- Vi har hovedsaklig to typer losjerende her: Sykehusets pasienter og deres pårørende. Men dette er et hotell og behandlingsfri sone. Hos oss er alle gjester, slår Helland fast.

BARSELLOFTET EN VINNER
Og det er de på 144 rom i fire etasjer med ulike farger. I første etasje er rommene spesialtilpasset bevegelseshemmede. Andre og tredje har mer ordinære, velutstyrte hotellrom, mens fjerde etasje rommer 24 rom for barselkvinner.
På "Barselloftet"bor Kristin Haakonsen. Etter sin andre keisersnittfødsel, og to døgn på Kvinneklinikken, var hun klar for hotellet.
- Her har vi det utrolig bra på egne premisser. Vi får en helt annen ro og babykontakt enn på sykehuset, sier den ammende på rom 406. Foruten panoramautsikt over Bergen, er rommet utstyrt med bad /stellerom, TV, telefon, kjøleskap, alarm og gode muligheter for familiebesøk. For småsøsken er det også eget lekerom på Barselloftet.
Vanligvis trilles mor og barn i rullestol gjennom kulverten til pasienthotellet. Det skjer gjerne fire timer etter fødselen. Hotellet er et tilbud til alle som er selvhjulpne, men er de ikke det umiddelbart etter forløsning - som Kristin Håkonsen - er det altså ingenting i veien for å vente en dag eller to. På Barselloftet ligger mor og barn i fire døgn før de sjekker ut.

SLUTT PÅ BJØRNETJENESTER
- Her er det mor og (i varierende grad) far som gjør jobben. Likevel kommer de og takker oss. Det må vel bety at vi innfrir forventningene til ro, trygghet tilgjengelighet og omsorg, mener avdelingsjordmor Beth Iren Reistad. Hun viser stolt til en
en brukerundersøkelse der alle førstegangsfødende oppgir at de vil anbefale hotellbarsel til andre gravide.
Reistad tilhørte absolutt skeptikerne da planene ble lagt for Haukeland Hotell, og Kvinneklinikken ble pålagt å legge ned en barselpost. (I alt skulle 96 senger bort på hele sykehuset.)
- Det steilet virkelig i meg. Kan vi legge så mye ansvar på kvinnene? Vil de greie å stelle seg selv og barnet straks etter fødselen? Nå ser vi hvor ubegrunnet frykten var, og hvilken bjørntjeneste vi i årevis har gjort voksne, fornuftige kvinner. Det er klart de kan gjøre det meste på et fornuftig innredet hotell - med profesjonell støtte, sier Reistad.


FELLESSKAPET OVERLEVER
På Barselloftet er det ti jordmødre, ingen barnepleiere. Natterstid er kun én på vakt. Opptår det komplikasjoner, blir barnelege tilkalt mens mødrene selv oppsøker Kvinneklinikken hvis de har behov for gynekolog. I Haukelandsystemet defineres Barselloftet som en post på linje med Kvinneklinikkens øvrige poster.
Men hva med det særegne fellesskapet som oppstår blant barselkvinner. Overlever det på hotell?
- Ja, det tar vi vare på i fellesrommet og under samlinger for gjestene. Ellers vil jeg ikke overdrive betydningen av det lykkelige firesengs-rommet. Det kan fungere fint og samlende, men er like ofte fylt med kvinner som har lite til felles, sier avdelingsjordmor Reistad.
Ved Haukeland Hotell er det bare jordmødrene ( i gult - ikke hvitt!) som er sykehusansatt. Resten av staben på femti er rekruttert av den private driftsoperatøren Eurest. Det gjelder også de ti resepsjonistene som alle må ha sykepleierbakgrunn, men som bruker det meste av arbeidsdagen til ren hotellservice.

FRISKHUS BYGGER OPP
- Her driver vi "friskhus", ikke sykehus. I samarbeid med de pårørende bygger vi opp den friske delen av pasienten, forklarer prosjektleder Helland. Hun mener hotellet er en "ytterligere differensiering av sykehussenger".
Hvilke pasienter egner seg så som hotellgjester?
Ved Haukeland tenkes det ikke diagnose, bare funksjon. Spørsmålet er hele tida hvem som er frisk nok til å stelle seg selv, og til å møte opp i Caféen med C og apostrof.
I solveggen utenfor Caféen sitter Dagfinn Venø og Annbjørg Olsen. De tilhører begge den hyppigste gjestegruppen - stråleterapipasienter som opptar rundt førti rom.
Sogningen Venø kom hit for fire dager siden og skal ha daglige strålinger i seks uker. Annbjørg Olsen fra Florø har en uke på hotellet bak seg og blir boende en måned til for å slå kreften tilbake. Begge bedyrer at hotellet er ideelt, ja, det eneste rette når den daglige behandlingen på sykehuset er gjort unna på under tjue minutter, og de ellers har hele dagen til rådighet.

NESTEN FERIE
- Dette er nesten ferie, hadde det ikke vært for sykdommen. Fritt og fint, flotte rom og fire gode måltider om dagen. Forleden kveld tok vi oss en svingom også - på røykerommet! sier Venø og Olsen.
Ingen av pasientgjestene betaler for å bo her. Pårørende som er nødvendige ledsagere, bor også gratis. Øvrige pårørende må betale noe for seg, mens"eksterne" gjester (som turister hvis det er plass) betaler litt under vanlig hotellpris.
Juridisk befinner norske pasienthotell seg i en komplisert gråsone mellom sykehus og de gamle sykehotellene med utskrevne pasienter. Resultatet er uklare statlige oppgjørsformer og langvarige diskusjoner om ansvarsforhold og begrepet "inneliggende"pasienter.
- Staten må snart ta inn over seg at pasienthotellet er et integrert ledd i behandlingskjeden. På dette feltet har utviklingen løpt fra Helsedepartementet, mener Berit Karin Helland.
Men Dette er bekymringer for sykehusledelse og driftsoperatør, ikke for brukerne av Haukland Hotell. De ser ut til å sette stor pris på tilbudet. Noe mer skepsis finnes nok fortsatt rundt om i sykehusavdelingene, men ved den store Revmatologiske avdeling sier overlege Clara Gjesdal at hotellet opplagt innebærer mange fordeler, og ikke minst en mulighet for å tenke nytt.


HVOR VIL DU LIGGE?
- Vi så også på hotellet som en skummel og tvilsom "nyvinning". Før det ble etablert fikk vi beskjed om å legge ned 10 senger og finne egnede pasienter for overføring til hotell. Da kom det heftige reaksjoner. Her var det ingen å avse - kanskje et par, til nød. Men i dag ser vi at pasientene får bedre fasiliteter og forpleining. De får mer ut av sykehustiden og tar mer ansvar for egen behandling. Fordelene for personalet har vært bedre konsultasjoner og tettere pasientkontakt. Dessuten er det tverrfaglige samarbeidet styrket når uttaket til hotellet skal planlegges. Ryddige oversikter over behandlingstid og fritid er helt nødvendig. Ellers blir det rot i systemet, sier Clara Gjesdal. Hun legger vekt på at avdelingene må tilføres ressurser når senger forsvinner, og hotellet tar over de lettere pasientene. De mest pleietrengende vil selvfølgelig aldri bli hotellkandidater og trenger følgelig styrket bemanning. Dette var hele tida en forutsetning på Haukeland.
Tilbake i Caféen med C og apostrof minner Berit Karin Helland om at kaos i systemet lett kan unngås med å utstyre pasientene med en minilink. På Haukeland er det for øvrig slått klart fast at behandlende avdeling har det medisinske ansvaret for pasientgjestene.
- Pasienthotellet er en unik mulighet, ingen trussel. Trondheim kan glede seg, erklærer Helland.

- Hvor ville du forresten selv ønske ligge?