- Hei, hvordan har du det? Hvor har du hjelm-merket ditt? Hvordan går det med kjæresten? Gutta stanser opp et øyeblikk, tar en pause for å snakke med HMS-dama fra RIT 2000.

Med grønn hjelm, med orange jakke og vernesko størrelse 37 loser Signy Solheim oss rundt i byggeområdet ved Regionsykehuset i Trondheim. Vi er på en uformell helse-miljø-og-sikkerhetsrunde (HMS), og ser til at alt er som det skal. Og det bør det jo være.

Krysset i Olav Kyrres gate er første sjekkpunkt. En stor lastebil blokkerer høyre kjørefelt i Udbyesgate, den står med nødblinken på. Hvorfor står den der? Og hvor lenge har den tenkt å stå der? Minuttet etter manøvrerer en like stor bil seg opp av parkeringskjeller-gropa og ut. Bilen i Udbyesgate tar i bruk hele krysset for å komme seg baklengs innenfor byggegjerdet. HMS-Signy vurderer. Tilgjengelighet, ryddighet, trafikk, støv, situasjoner og løsninger.

Vi klatrer ned til fotgjengerundergangen under Olav Kyrres gate. Halve undergangen er under tak, snart skal gata flyttes og andre halvdelen av undergangen bygges. Til høsten kan skolebarna gå under tak når de krysser gata til Olav Kyrre.
Her nede er det armeringsjern og betong, forskalinger og menn med hjelm. Ingen damer. Gutta måler, kutter, spikrer, men skyver hjelmen bak i nakken og puster på når Signy kommer. Hun sjekker om hjelmer og hjelm-merker er på plass. Merket forteller oss at det er Per Sæther som står i åpninga til fotgjengerundergangen, at han har vært på kurs for å lære om helse-miljø-og-sikkerhet, og at han er ansatt hos Søbstad.

På andre sida av Udbyesgate truer et lett støvet Medisinsk-Teknisk Forskningssenter med å falle ned i gropa der P-kjelleren bygges. På østre bredd myser Signy Solheim mot heisekranene som svinger seg over den kommende parkeringskjelleren. Er kranene lysmerket i henhold til luftfartsverkets regler?
- RiT er landingsplass for helikopter, og kan kalle seg flyplass, forteller HMS-konsulenten.

En betongbil navigerer mot utgangen av byggeplassen, mens Signy kommer i snakk med verneombud Ove Gunnar Kjørsvik fra NCC-bygg. Vi er nede i P-kjelleren, og
beveger oss over mot noen karer som støper gulv. Støvler minimum størrelse 43 balanserer på armeringsjern mens betongen strykes utover. Patrik Mikaelsson står midt i betongsuppa, han glatter ut massen som skal bli gulv som utpå høsten bærer parkerte biler. Sammen med Patrik Hoffmann pendler han mellom anlegget i Trondheim og hjemstedet Stömsund ti mil nord for Östersund i Sverige.
- I nörra Jämtland er det lite arbeid, er svaret fra Patrik Mikaelsson når Signy lurer på hvordan det er å pendle så langt hver uke. Forresten må Hoffmann ha nytt hjelm-merke. Signy noterer seg det.

Utenfor hovedinngangen til RiT er det travelt. Mens ambulanser, personbiler, drosjer, syklister og spreke og mindre spreke fotgjengere yrer rundt, lirker Stefan Muhlendfeld en 17 meter lang lastebil gjennom den livlige trafikken og mot vestenden av hullet som skal bli hus for 250 biler. Hjelpesjåfør Sandra Louise på omtrent to år tar noen kule sup fra medbrakt flake med alkoholfritt innhold. Pappa Stefan styrer bilen smertefritt og sikkert på plass. Tilsynelatende legger ikke omgivelsene merke til at en kolloss av en bil smyger seg akrobatisk rundt på den frimerkestore plassen foran døra på høgblokka.

Utenfor den nye personalbarnehagen er det rolig. Maskinfører Håvard Grenstad glatter ut massene utenfor huset med grabben på maskinen sin. Inne i gravemaskinen har han et tjuetalls tegninger, som han har fått av barn fra Sekskanten barnehage. De fleste har han fått fra Sebastian, som skal bli maskinfører når han blir stor. Barnehagen er så godt som ferdig, men skal luftes grundig ut før det blir innflytting. Linoleum med morsomme, fargerike figurer er på plass, og mot trærne i sykehusparken åpner en høy glassvegg seg. På andre siden av huset åpenbares en vakker skifervegg, taksteiner som er gjenbrukt fra revne hus.

Besøket i byggegropa er over. Alt er vel og ingen uhell er rapportert. Alt utstyr og materiell er på anvist plass og alle er forskriftsmessig utstyrt. Signy Solheim rusler rolig tilbake til kontoret sitt, med grønn hjelm i handa, og hjelm-merket på plass.