Nevrosenteret:
PRØVESTEINEN
Nevrosenteret blir den første og viktigste prøvesteinen i hele sentermodellen. tidligere i høst kom skisseprosjektet og skapte stor begeistring. Nå ventes snart forprosjektet, som i første omgang er arkitektens tegningsdel.
- Vi holder tøff framdrift og satser på et komplett forprosjekt i slutten av februar, sier utbyggingssjef Per Magne Betten.
Fram til sommeren skal forprosjektet så godkjennes av brukere og myndigheter, inkludert Stortinget. Parallellt foregår detaljprosjekteringen, og første september 2000 stikkes spaden i jorda. Nevrosenteret planlegges ferdig for innflytting i januar 2004.

DEBATT OG BASSENG
Siden RiT-avisa Pulsen presenterte skisseprosjektet (nr. 5 i år), har Nevrosenteret fått en noe romsligere ramme for vestibyler og annet fellesareal.
Diskusjonen om MR i Nevrosenteret stilner nok ikke selvom det er besluttet å plassere kun en såkalt helkropps MR-maskin i senterets første byggetrinn.
Spørsmålet om fysikalsk basseng vekker også sterke følelser. Nevrosenteret planlegges fortsatt uten basseng, men alternative løsninger og sambruk med Revmatismehuset vurderes. Forøvrig blir det tolv operasjonsstuer, og tung overvåking plasseres etter alt å dømme på sengepost i fjerde etasje.

"KONTORTUN"
Nevrosenteret vil koste anslagsvis 530 millioner kroner ekskl. m.v.a. Senteret samler medisinske spesialiteter som: Øye, øre- nese- hals, nevrologi, nevrokirugi, kjevekirurgi, fysikalsk medisin, geriatri og slag. Bygget reises i fem etasjer og en teknisk mellometasje. Samlet areal blir noe under 30.000 m2.
Enerom og sengetun ligger fast i planarbeidet, og nå lanseres også "kontortun" som begrep. 70 prosent av kontorene i senteret blir trolig liggende i åpne løsninger, mens resten bygges som cellekontorer.
- Dette er nok omstridt, men store utbyggingsprosjekt vil alltid møte ulike meninger og bastante, delvis motstridende krav. Da er det opp til oss å balansere ulike hensyn etter beste skjønn, sier Per Magne Betten.

KICK FOR EN RALLAR
- Du kom til RIT 2000 fra etter fire år som byggeleder ved det omstridte Rikshospitalet. Hva lokket?

- For en rallar som meg er sykehusprosjektet i Trondheim en drømmejobb. Det er en kjempeutfordring å innpasse et så omfattende anlegg i en tett befolket bydel mens det gamle sykehuset er i full drift. Slikt gir meg et ekstra "kick".
Ellers må jeg få si at Rikshospitalet er langt bedre enn sitt rykte. Feil er opplagt gjort, men dette sykehuset blir altfor ukritisk framstilt som et skandaleprosjekt. Selve bygget er i ypperste klasse, og erfaringene fra Rikshospitalet blir gode ha ta med seg når vi skal bygge nye RiT, sier utbyggingssjef Per Magne Betten.

Kvinne-barnsenteret:
LEKENDE ALVOR
"Det lekende alvor" vil prege arkitekturen ved Kvinne-barnsenteret som nå er løftet opp på arkitektenes skissenivå. Ennå er det for tidlig å presentere tegninger offentlig, men utbyggingssjef Lindis Burheim har god tro på løsninger som tilfredsstiller brukerne.

- Entusiasmen kommer gjerne når planene blir mer konkrete. De første grovskissene er godt mottatt, og brukerne ser at mange av ønskene deres kan løses innen de rammene vi har, sier Burheim.
Som de øvrige nye RiT-sentrene, bygges Kvinne-barnsenteret i fem etasjer. Høyden blir 25 meter og bruttoarealet drøye 26.000 m2. (RiT: 21.327 m2. NTNU: 4853 m2).

POLIKLINIKKER I HØYDEN?
Bygget oppføres der firemannsboligene sto vis a vis Medisinsk teknisk forskningssenter, og det vil koste rundt 550 millioner kroner hvis vi holder momsen utenom. I juli/august 2001 settes spaden i jorda, og høsten 2004 kan de første pasientene mottas.
Etter at strek er satt for den skarpe debatten om barnas tilhørighet i nye RiT, venter utbyggingsssjef Burheim en roligere diskusjon om hvordan de ulike funksjonene i senteret skal plasseres i forhold til hverandre. Men visse ideer er klart omstridte, f.eks. å plassere poliklinikken for barn i fjerde etasje fordi det ikke er plass i første. Dette er planer som bryter med tidligere planer, og med såkalt Generelt senter.

- Hvor mye kan brukerne endre under skisseprosjektet?

- Mye. Og vi venter mange innspill, både når det gjelder funksjonenes plassering, forsyning og transportløsninger (logistikk). Det er bl.a. en fare for at det blir for mye trafikk i forhold til antall heiser i nybygget. Da må vi se på nye muligheter slik at vi unngår "kork" i heisene, sier Lindis Burheim.

LEKENDE UTFORMING
- Hva med den estetiske utformingen?

- I første omgang er denne delen av arkitekturen ikke viet s'rlig oppmerksomhet. Men fagansvarlig arkitekt Arvid Ottar, Medplan, ønsker det han kaller en lekende utforming. Det lekende skal omfatte både kvinner og barn. Som eksempel kan han tenke seg vakre og morsomme skulpturer som også er anvendelige for klatring. Ellers legges det opp til myke linjer og mye trematerialer. Vi skal likevel v're forsiktige med å gjøre senteret alt for søtt og lekegrind-aktig. Dette blir jo ikke noe rent barnesykehus, og kommer heller ikke til huse bare lykkelige nybakte mødre. Kvinner i krise hører også hjemme her, og utformingen må avstemmes deretter.

BYGG OG IDE
- Er selve RIT 2000-ideologien viktig for deg som utbyggingssjef ?

- Absolutt. Bygg og idegrunnlag hører nøye sammen. Skal jeg gjøre en god jobb her, må jeg ha tro på at vi virkelig bygger et bedre sykehus der pasientens behov er det sentrale i alle ledd. Det betyr at jeg også må sette meg inn i helsepolitikk for å forstå hva det snakkes om; jeg som kommer fra samferdselsektoren. Men som profesjonell utbygger må jeg selvsagt forholde meg til funksjonsprogram, og de bygningsmessige rammene som er lagt, fastslår Lindis Burheim som ser fram til det ferdige skisseprosjektet i mars neste år.


Laboratoriesenteret:
FRAMTIDSHUSET
Høyteknologisk framtidstro blir den arkitektoniske fellesnevneren for Laboratoriesenteret som bygges ved siden av og samtidig med Kvinne-barnsenteret. Utbyggingssjef Morten Marøy er godt fornøyd med arkitektenes foreløpige ideer og skisseløsninger.
- Laboratoriesenteret blir selve Framtidshuset i nye RiT. Det er her det meste av avansert forskning skal foregå, og den nye kunnskapen vil uttrykkes i arkitekturen. Senteret må åpne seg for verden, ikke lukke seg inne. Derfor vil det preges av ukonvesjonelle løsninger og en utforming preget av high tech., sier Morten Marøy.

NTNU VERSUS RiT
Laboratoriesenteret bygges i fem etasjer uten teknisk mellometasje. Bygget er noe lavere og mindre enn Kvinne-barnsenteret (25.318 m2 brutto). Prisen er beregnet til om lag 470 millioner kroner uten moms.
Seksti prosent av arealene vil disponeres av NTNU, med n'rmere 300 studenter. Universitetsdelen får forskningslaboratorier, undervisningslokaler og kontorer. RiTs førti prosent består stort sett av kliniske, delvis automatiserte laboratorier.
Organiseringen av senteret bryter med dagens inndeling etter fagavdelinger, som klinisk kjemi, mikrobiologi etc. I det nye Laboratoriesenteret skal funksjonene organiseres etter metode, ikke fagfelt.

GUD OG PASIENTER
I følge de aller første skissene vil det i første etasje bli lokaler for blodbank, obduksjon og rettsmedisin. På dette planet foreslår også arkitektene å plassere et eget kapell på 60 kvm. Det blir et fellesreligiøst område som altså ikke vigsles.
Byggestart for Laboratoriesenteret er planlagt til 1. august 2001. Innflytting blir trolig i september 2004.

- Hvordan kan RIT 2000s pasient-tenkning prege Laboratoriesenteret?

- Det er selvsagt en utfordring i et senter uten pasienter. Men forskning er også pasientfokusert fordi dagens forskning er framtidas pasientbehandling. Likevel er det viktig å synliggjøre pasientene også i Laboratoriesenteret. Mitt forslag er derfor å satse på kunstutsmykning som gjør pasienten "synlig" for forskere, studenter og ansatte. Det vil skape en fin sammenheng mellom forskning og klinisk virksomhet, og ivareta den viktige pasientideologien som RIT 2000-prosjektet bygger på.

- Venter du mye strid om videre utforming av Laboratoriesenteret?

- Overhodet ikke. Konflikter har det v'rt, men de har foregått internt i brukermiljøet.
Jeg møter bare positive samarbeidsparter - og gleder meg til fortsettelsen, sier utbyggingsssjef Morten Marøy.