Strålekunst uten jål
For fire år siden lå hun dødsens syk i stråleterapi. Nå er keramikeren Marianne Heuch (45) snart tilbake i bunkersen. Men denne gang som friskmeldt RIT 2000-kunstner, med utsmykningsoppdrag ved Kreftavdelingens nye og utvidede stråleterapi.
"Mitt" rom er det mest kritiske av alle. Du vet ikke om du kommer ut derfra i live. Behandlingen er også destruktiv; iverksatt for å ødelegge syke celler.
Under slike forhold må ikke kunsten skrive seg inn med stor K. Den skal ikke v're for påtrengende og påståelig. Heller ikke for svartsynt, eller falsk oppmuntrende.
Jeg har tilstrebet et reservert uttrykk der kunsten er umerkelig til stede, og gir en slags lys kvalitet i alt det mørke vonde, sier Heuch.
(utt.høk.)
BRIS OG HIMMEL
Marianne Heuchs nonfigurative keramiske vegg ( 7 x 2,5 meter) er den første kreftpasientene møter i det nye stråleterapirommet. Hun kaller arbeidet "Bris" fordi himmelens farger, lys og luft er en konstant inspirasjon i alt hun gjør.
- Denne gang så jeg for meg en glidende kajakktur på blikkstille vann en grytidlig sommermorgen. Lenger unna strålebunkersen er det knapt mulig å oppholde seg, sier Heuch som selv er n'rmeste nabo til fjorden, på Larkollen ved Moss. Som keramiker har Marianne Heuch en rekke store utsmykningsoppgaver bak seg. Dessuten har hun en stilling som kunstprofessor i Bergen..
- Jeg oppfatter meg selv som en ujålete utøver og har like stor glede av å lage vakre tekopper som monumental veggutsmykning. Det svulstige og utvendige er ikke mitt bord. Jeg er også sterkt kritisk til den type kunst som tildekker og pynter på sannheten. Et sykehus er et sykehus og det nytter det ikke å "dekorere" seg vekk fra, sier Heuch med ettertrykk.
MATERIALKVALITET VIKTIGST
- Du unngår helst å kalle deg kunstner?
- Tja. For meg er det greit nok å v're keramiker. Og med fare for å hisse på meg kunstnerkolleger, vil jeg hevde at selve materialkvaliteten i et stort og viktig bygg har like stor betydning som oppdragskunsten. Glassfiberstrie, linoleum og simple løsninger er et mye større problem enn manglende eller dårlig kunst. For ikke å snakke om den ulidelige skogen av grønne planter overalt. Jeg hater jungel i Norge! bedyrer Marianne Heuch.
- Ditt eget møte med sykehuset?
- Fantastisk. Jeg har bare ros til leger og pleiere jeg har møtt. Nå har jeg nettopp v'rt tilbake på Radiumhospitalet for kontroll, og det var som å komme hjem.
Og i begynnelsen av mars neste år kommer Marianne Heuch til Trondheim for å montere og innvie keramikkveggen i RIT 2000s første byggeprosjekt, den utvidede stråleterapien.