Senteret ble tidligere kalt generisk senter, men fordi det hadde et navn som lett kunne forveksles med et annet i den medisinske verden, ble det omdøpt til generelt senter. Det er en modell som beskriver generelle og prinsipielle sider som er felles for alle sentrene.

- Vi lager en slags mal for å sikre at det er en viss likhet mellom de sju kliniske sentrene. Sykehuset skal jo til slutt framstå som et helt sykehus, ikke sju småsykehus. I forbindelse med det første senteret, Nevrosenteret, blir det tatt mange avgjørelser som er bindende også for de neste sentrene. Ved å lage en slik modell kan vi lettere få til en helhetlig løsning, forteller prosjektleder for gruppen, Marte Lauvsnes i RIT 2000.
Det er først og fremst de fysiske strukturene, eller omgivelsene gruppen diskuterer. Flere delprosjekter er satt i gang for å bidra til å gi flest mulig svar på hvordan et generelt senter skal se ut.

PRINSIPPIELLE AVGJØRELSER
Landskapsplanen sier hvordan uteområdene skal formes, og gruppen skal ta stilling til hva som skal v're felles utenfor bygningene, for eksempel tr'r, blomster, vann eller andre ting. Hvert senter skal dessuten ha lik teknisk infrastruktur. Formveilederen for det nye sykehuset er under utarbeidelse, og den gir arkitektene prinsipielle føringer for utforming av sentrene, og hvilke materialer som skal brukes. Et delprosjekt ser på tverrgående program for undervisning og forskning. Ett av spørsmålene er behovet for undervisningslokaler for ansatte, studenter og hospitanter. Andre viktige spørsmål i et tverrgående program er hvordan matforsyningen skal organiseres, tøyet håndteres og sengene rengjøres. Transport og forsyning inn til RiT, mellom sentrene og fra RiT er et annet delprosjekt.

ØKT FLEKSIBILITET
- Det som vekker størst interesse blant ansatte på sykehuset er nok likevel det som skjer i den gruppen som heter generelt senter, klinikk, tror Lauvsnes. Hun synes diskusjonene om hvordan man skal få til at f'rrest mulig personale har ansvaret gjennom hele pasientforløpet har v'rt veldig inspirerende.
- Vi ønsker å øke fleksibiliteten og redusere avstanden mellom avdelingene. På den måten kan vi utnytte sengeområdene og personale bedre. Hva slags enhet vi til slutt ender opp med er for tidlig å si, men sengeområdene skal trolig organiseres på en litt annen måte.
- Vil det si at det ikke blir noen avdelinger i det nye sykehuset?
- Det har ikke gruppen tatt stilling til.

SENGETUN
Gruppen går blant annet inn for at sengeområdene organiseres i sengetun. Det vil si at en enhet består av 7-8 pasienter med en fast gruppe personale, prim'rt sykepleiere, som plasseres i n'rheten i en åpen arbeidsstasjon.
- Det blir kort vei for personale til pasienten, og omvendt. Ingen dører, ingen vegger, ingen hindringer, sier Lauvsnes.
- Skal ikke de ansatte få gjøre noe i fred for pasientene?
- Det må selvsagt planlegges møterom, pauserom og grupperom. Poenget er at vi skal v're mer tilgjengelig og fleksibel.
Flere sykehus andre steder i verden arbeider i dag etter denne modellen. Poole Hospital i England og Visby Sykehus på Gotland i Sverige har organisert tjenesten sin i sengetun.
- De har veldig gode erfaringer med denne måten å jobbe på, men det er ikke tvil om at det også er krevende og utfordrende for personalet, sier Lauvsnes.

ENEROM TIL ALLE
Pasienter deltar i planleggingen av nye RiT, og de er også med i gruppen generelt senter. Diskusjonen om det nye sykehuset skal ha enerom eller flersengsrom har i perioder v'rt intens. Overraskende for noen er det at ikke alle ønsker enerom.
- Vi har jo heller aldri hatt mulighet til å tilby pasientene enerom, så ingen vet sikkert hvordan det er, sier Lauvsnes. Hun tror de fleste vil ha rom for seg selv hvis det legges til rette for det, på samme måte som vi foretrekker rom uten fremmede i sengen ved siden av på et hotell. Flertallet i gruppen går inn for en seng på hvert rom, så hvem vet, kanskje RiT blir det første sykehuset i landet som kan tilby sine pasienter enerom.