På innsiden

I første etasje er det publikumsrettet aktivitet, poliklinikker, seksjon for barnløshet, skole, auditorium og laboratorier.

Andre etasje har operasjonsarealer, røntgen, intensivavdeling og nyfødtmedisin.

Videre oppover etasjene er sengeposter etablert i vest- og østfløy.

I nordfløyen er det lagt poliklinikker, kontorer og Nasjonalt Senter for Fostermedisin.

Senteret er bygd med 214 pasientplasser i alt. Av disse er det 108 sengerom (44 for barn, 64 for kvinner), 14 føderom, 22 plasser for nyfødt intensiv, 22 overvåkningssenger (11 for barn, 11 for kvinner), 4 intensivsenger for barn, 40 dagplasser (18 for barn, 22 for kvinner) og 4 observasjonssenger for barn.

Ro og trygghet
Kvinne-barn-senteret har lagt opp til nye fødselsrutiner som tilstreber mest mulig ro og trygghet. Den fødende skal slippe å bli flyttet rundt. Forløsningen og fasen etterpå foregår i samme rom.

Etter normalfødsler får mor og barn eget rom i barseletasjen i pasienthotellet  ved siden av Revmatismehuset ut mot Mauritz Hansens gate
Målet er at alle innlagte barn (under 18 år) skal ha behandling og pleie i Kvinne-barn-senteret. I senterets barnedel legges det stor vekt på gode og trygge omgivelser, spesielt tilpasset barn og ungdom.

Egenart og helhet
En viktig arkitektonisk idé er at det nye universitetssykehuset skal fremstå som et samlet anlegg. Samtidig skal hvert senter uttrykke egenart for å gi den nye bydelen mangfold og variasjon.

I Kvinne-barn-senteret er det teglfasader med store kvadratiske åpninger i de øvre etasjene (vinduer og trepanel i brystninger). Bruken av teglstein i fasadene bidrar til å knytte senteret til de andre nybyggene i universitetssykehuset.