Miljøoppfølgingsprogram

Helse, miljø og sikkerhet er avgjørende for at sykehusutbyggingen på Øya skal lykkes. Derfor innarbeides miljøkravene på lik linje med tekniske og økonomiske hensyn. Dette går fram av Helsebygg Midt-Norges miljøoppfølingsprogram.

Programmet er å forstå som et ”miljøkompass” med hovedvekt på fem hovedområder. Alle er avhengige av hverandre:

1. Omgivelsene
Sykehusutbyggingen skal gjennomføres med minst mulig belastning for St. Olavs Hospital, nabolag og andre berørte parter. Dette gjelder spesielt støv, støy og vibrasjoner. Den lange utbyggingsperioden forutsetter strenge HMS-krav, og byggeplassene skal hele tida være ryddige og tiltalende.

For Helsebygg skal er det viktig å fremme positiv arkitektur med god utforming av bygg og omgivelser. Det nye universitetssykehuset skal ha et parkmessig preg med trær og beplantning i kvartalene. Sykehusparken er bevaringsverdig område. Skråingen mot Nidelva inngår også i kommunens ”grøntplan”.

Når det gjelder transport og trafikk, heter det at det nye sykehuset skal sikre trygg framkommelighet for alle. Utbyggingen må ikke svekke pasienttransporten, og ambulansetrafikken skal vies spesiell oppmerksomhet.
Det er et mål å få flere til å bruke kollektivtransport til St. Olavs Hospital.

2. Sikkerhet
Som byggherre plikter Helsebygg å legge til rette for godt arbeidsmiljø og redusere faren for arbeidsulykker. Visjonen er å bygge uten skader og uhell. Når det gjelder H-verdi (personskader med sykefravær pr. million arbeidstimer), er målet halvparten så mange fraværsskader som gjennomsnittet i bygge- og anleggsbransjen. H-verdien skal uansett være lavere enn 10, mener Helsebygg Midt-Norge.

Helsebygg og entreprenørene har som oppgave å registrere alle ulykker, nestenulykker, uønskede hendelser, klager og avvik. Dette skal føre til effektive og målrettede tiltak for bedre sikkerhet. Alle med arbeid innenfor byggegjerdene må gjennomgå Helsebyggs HMS-kurs. Godt sikkerhetsarbeid oppmuntres og premieres.
3. Avfall
Byggefase 2 vil gi rundt 100 000 tonn riveavfall. Helsebygg betrakter avfallet som en ressurs. Det skal kildesorteres og i størst mulig grad ombrukes eller gjenvinnes, helst i nærmiljøet med minst mulig transport. Målet er å gjenvinne nitti prosent av riveavfallet.

Også under selve byggeprosessen må avfallet reduseres til et minimum. For å oppnå dette foretrekkes leveranser som gir lite avfall og avtaler om returordning for avfall.
Helsebyggs miljøoppfølgingsprogram betoner dessuten at sykehusutbyggingen skal planlegges med tanke på at dagens nybygg en gang i framtida vil bli revet, ombrukt eller gjenvunnet.

4. Driftsløsninger
For brukere skal det nye universitetssykehuset tilby helsebringende omgivelser. Enerom med skjerming av privatlivet er et viktig bidrag til å mestre tilværelsen som innlagt. Pasienter må så langt som mulig skånes for stressende innemiljø, som lukt, støy, rot og ubehagelig temperatur. Alle pasientrom skal ha utsikt til grøntområder.
For ansatte og studenter blir sykehuset planlagt for å fremme arbeidsevne, læring, helse, trivsel og komfort. Dette innebærer strenge krav til luftkvalitet, oppvarming, lyd, lys og estetikk.

Vare-, avfalls- og persontransporten skal løses effektivt og miljøriktig. Romutforming og sykehusutstyr må ikke utsettes for uønsket stråling.
Byggematerialer skal velges nøye for å oppnå godt inneklima, ikke minst i forhold til drift og vedlikehold.

Energiøkonomisering er svært viktig i sykehus der det brukes dobbelt så mye energi som i vanlige kontorbygg. I det nye universitetssykehuset satses det på fleksible energiløsninger for å kunne gjøre tilpasninger til bedre systemer i framtida. Helsebygg har som mål at energiforbruket pr. kvadratmeter i året ikke skal være høyere enn 315 Kwh.

5. Informasjon
Sykehusutbyggingen angår mange parter: pasienter, pasientorganisasjoner, ansatte, universitet, offentlige myndigheter og naboer. Derfor er åpen og positiv kommunikasjon med alle parterer er nødvendig for å lykkes.
Et viktig prinsipp er rett informasjon til rett tid, heter det i miljøoppfølgingsprogrammet fra Helsebygg.